Et paradis for golfspillere
Agneta ler.
-Det er kanskje til svovelbadet du vil sende meg mens du spiller golf? For deg frister nok den flotte golfbanen ‘i bakgården’ mer. Og skulle ikke den være god nok i lengden, fins det mange andre muligheter. Området kalles ikke ‘Costa del Golf’ for ingenting. Så kanskje du kan senke ditt handicap ytterligere? sier hun mot Erik og pirker ham i siden.
Erik sier seg enig.
-Han har allerede handicap 14, etter mye trening, som Agneta føyer til. Men nå har jeg tenkt at Erik ikke skal få svinge golfkøllene alene. Da vi bodde i Ålborg, tok jeg grønt kort, og har alvorligere planer om snart å kunne puste Erik i nakken, både på den ene og andre måten.
Mer tid sammen
-Ja, det blir hyggelig om du blir med, smiler Erik. En av grunnene til å flytte hit, er nettopp å kunne få mer tid sammen, enten det er med golfkøllene, på et vinkurs, over et parti sjakk eller på utflukter.
-Min nevø lærte meg faktisk sjakkspillets finesser så sent som i går, ler Agneta. Så Erik skal bare passe seg!
-Ja, bare du ikke peker på meg med pistol også! svarer Erik. Agneta er nemlig også en habil pistolskytter, får vi vite. Men heldigvis bare på uskyldig blink. Fuglekikking er også en interesse hun har, så Erik skal virkelig få det travelt med å følge med henne, dersom han virkelig tar mer tid sammen alvorlig.
-Vel, smiler Erik. Jeg ser også fram til å kunne slappe av på terrassen med et godt glass Rioja og en sigar.
En base for framtiden
Sigaren minner oss om Eriks tid i Rosenborg. Da seriemesterskapet var sikret etter å ha slått Molde i Molde, kunne hele Norge se Erik tenne seierssigaren på tv, og den var ikke liten. Du ønsker ikke å tenne en slik seierssigar igjen da, lurer vi, og sikter til nye trenertilbud som måtte komme. Erik smiler lurt.
-Tilbudene har vært der, innrømmer han, og La Duquesa vil være en fin base om det skulle bli aktuelt å erstatte golfballer med fotballer igjen. Men foreløpig har jeg ingen planer om det. Det måtte i så fall være om Spania skulle ringe …